besøksstatistikk | mail innlogging | adminpanel
Hovedside
Bibelgruppe
Vekas vits
Semesterprogram
Andakter
Referat
Bibelmix

BILDEGALLERI

vi spør:   Kva synes DU om miljøet på Ungdomslaget?   

påmelding:  He du lyst å bidra mæ noge?

andakter:

Jesus ser til hjertet
av Øyvind Vagle
Hva er mest? En øre eller 100 kroner? Kanskje et dumt spørsmål. Selvfølgelig er 100 kroner mer enn e...

Trenger du Taxi?
av Øyvind Vagle
Et intenst bedende blikk som underbygger hans inderlige ønske om å få meg til kunde: ”Taxi? Do you n...

Jesaja – boka
av Øyvind Vagle
Vil bare oppfordra alle til å lesa Jesaja! Her er meir om boka(trykk på tittelen), Jesaja sjølv og ...

Umulig?
av Øyvind Vagle
Har du vært bekymret noen gang? Lurt du på hvordan i all verden du skal klare et eller annet? ...

Andakt
av Ragnhild Auestad
Billy Graham`s datter Anne Graham, ble intervjuet på nasjonal TV i USA på "The Early Show". Jane C...

Følg meg!
av Øyvind Vagle
”Jesus sier til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere” (Matt 4,19) ...

En mektig konge
av Ragnhild Auestad
"Han skal kalles …Veldig Gud" (Jes 9,6). I den prisbelønnede filmen Schindlers liste er det...

En Trofast Hjelper
av Øyvind Vagle
Lesning: Salme 13, 1-6 Men jeg setter min lit til din trofasthet, mitt hjerte skal juble over din...

Fadervår
”Pengene eller livet…?”
Engasjement
NEI til religion, JA til Jesus!
Hvordan få et MAXimalt kristenliv?
Ørkenvandring
et ekte gratistibud
Hva er misjon?
Regnestykket
les alle

"Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne."
- Luk 10,42

Gjesteboka
Siste innlegg av:
*Kari Helen
 06.01.2009, 6:45:04 PM
*else-marie
 01.01.2009, 7:18:02 PM
*knerten:)
 31.12.2008, 3:26:24 PM
*Kari Helen
 30.12.2008, 8:45:44 PM
*Tjemslaen
 24.12.2008, 7:30:44 PM
Google
Andakter:

02.07.2007 
Jesus ser til hjertet 
av Øyvind Vagle

Hva er mest? En øre eller 100 kroner? Kanskje et dumt spørsmål. Selvfølgelig er 100 kroner mer enn en øre. Men vet du? Jesus regner annerledes...

Jesus ser til hjertet



Det er søndag formiddag. Gudstjenesten i en av kirkene i Jinka nærmer seg slutten. Det er konferanse, så mange hundre mennesker er samlet. Tiden for kollekt har kommet. I dag skal alle komme frem og gi sin gave fremme ved podiet. Det er nemlig en spesiell anledning. Det skal bygges et tilbygg til kirka.
En etter en kommer folket frem. Noen har penger å gi. De graver dypt i lommene sine. Mange har ikke penger. I stedet tar de av seg jakka si eller sjalet sitt og gir det. Flere tar av gullringer og øredobber og legger i haugen som vokser og vokser. Møtelederen står fremme og tar imot lapper. På lappene står det løfter som for eksempel: ”Når jeg kommer tilbake etter lunsj vil jeg ta med 100 birr (75 kroner) og gi.” En mann kommer frem og sier: ”Jeg har gitt tidligere, men jeg fikk ikke ro. Jeg vil gi neste månedslønn til kirkebygget.”
Jeg sitter på min plass og kjenner at jeg blir mer og mer ydmyk. Hva er de få pengene jeg gav i forhold til studenten som gav 20 birr? Jeg er som en millionær å regne i forhold til folket som er i kirka denne formiddagen. Tankene mine går til en historie i bibelen. Jesus sitter i tempelet og ser at rike mennesker kommer og legger penger i tempelkisten. Så kommer det en fattig enke. Hun tar frem to skjerver (en øre) og legger i kisten. Dette er for ingenting å regne i forhold til summene de rike menneskene har lagt i kisten. Men Jesus teller ikke kroner. Han ser lenger enn det. Han ser hele denne enkens situasjon og sier så til disiplene sine: ”Denne fattige enken har gitt mer enn alle. For alle de andre gav av sin overflod, men hun gav av sin fattigdom – alt det hun hadde å leve for.” (Lukas 21, 3-4)
Jeg kjenner at jeg blir utfordret av det jeg opplever. Min vestlig pregede tankegang sier meg at jeg må sørge for sikkerhet – spare penger i tilfelle det kommer krisetider. Jeg kan kanskje gi en hundrelapp eller to i kollekt nå og da. Men det er ikke verdt å gi alt jeg har i lommeboka, i tilfelle...
Menneskene i kirka denne søndagen kunne definitivt ha bruk for sikkerhet. Mange av dem vet kanskje ikke en gang om de har noe å spise neste dag. Likevel gir de alt de har. Hvorfor gjør de det? Det er fordi kjærligheten og tilliten til Gud er så mye større enn alle bekymringer for morgendagen. De har viet sine liv fullstendig til Gud. De vet at alt de har, det har de fått fra Gud. Og så gir de alt tilbake til Gud. De tenker først og fremst på Guds rike, slik som Jesus selv formante oss å gjøre:
”Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? Eller: Hva skal vi drikke? Eller: Hva skal vi kle oss med? (...) deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg.” Matt 6,32-33
I dag kan jeg ikke annet å sende utfordringen til deg: Hvem er det du ligner på? De rike menneskene i tempelet, eller den fattige enken? Husk at Jesus teller ikke bare antall kroner som du gir. Han er mer opptatt av det som du holder tilbake. Derfor kan en øre være langt mer verdt enn mange hundre kroner.

La oss be om at Gud får prege oss så mye at vi blir som enken og som folket i Jinka kirke denne søndagen.






02.07.2007 
Trenger du Taxi? 
av Øyvind Vagle

Et intenst bedende blikk som underbygger hans inderlige ønske om å få meg til kunde: ”Taxi? Do you need a taxi, brother?”

Trenger du Taxi?

Jeg hadde noen ærend til Nairobi sentrum. Det er artig å gå for seg selv i dette folkemylderet. Her er folk nesten overalt, men svært få har samme farge på huden som meg. Slik sett er jeg, som hvit, et selvsagt mål for de som vil tjene seg noen shilling til dagens opphold. Det kan være tiggere, gatebarn, reisebyråkonsulenter, suvenirselgere eller til og med svindlere. Nå skal en ikke gå rundt i Nairobi og tro at alle en møter er ute etter ens materielle rikdom. Det hender man får gå i fred og nyte alt det spennende, morsomme, flotte man kan se blant så mange mennesker.

Mens jeg nå går der med plastposene fulle etter alle de vellykket utførte handleoppdragene,  runder jeg et hjørne for å finne bilen som er trygt parkert på en stor parkeringsplass litt i utkanten av bykjernen. Like ved står det mange biler med den velkjente gule stripa på sida som indikerer at dette er en bil for personlig transport, også kalt taxi. Jeg passerer de fleste av disse uten nevneverdig mas, men så møter jeg blikket til denne ene ivrige taxisjåføren. Store, mørke og trillende runde pupiller møter mine. Et intenst bedende blikk som underbygger hans inderlige ønske om å få meg til kunde: ”Taxi? Do you need a taxi, brother?” Hadde jeg vært arbeidsleder, hadde denne karen fått prisen for best innsats. Disse taxisjåførene er avhengig av å få passasjerer. En tur med meg kunne ha sikret inntekt den dagen. På samme vis har arbeidslederen vår, Gud, bruk for slike ivrige sjeler, slike som brenner for å sikre dagens inntekt. Gud er nemlig avhengig av at du og jeg får si et ord om Jesus til våre venner, til mennesker vi møter. Trolig er det noen i dag som trenger at du byr dem ”en taxi”, – et ord om nåde, tilgivelse og frelse, eller ganske enkelt en liten setning om hva Jesus betyr for deg –, og slik gir dem muligheten til en skyss mot himmelen. Ikke spar på frimodigheten! Kan du få noen bedre lønn etter endt dag enn den at du har bidratt til at en venn har fått himmelbillett?

Kast derfor ikke bort deres frimodighet, for den har stor lønn. Hebreerbrevet 10,35






27.04.2007 
Jesaja – boka 
av Øyvind Vagle

Vil bare oppfordra alle til å lesa Jesaja! Her er meir om boka(trykk på tittelen), Jesaja sjølv og litt om det som står i den. God lesning!

Jesaja – boka

 

Vil bare oppfordre alle til å lesa Jesaja!   (kilde: studiebibelen)

Kort om Jesaja, og boka..   Jesaja hadde sitt virke ca frå år 739 – 685 f.kr.

På denne tida var Israel delt i to, og det var fleire kongar både i Juda og Israel under Jesaja sitt virke. Bl.a. var Hiskia konge i Juda mot slutten av Jesajas tid. I 2.kong kap 18-20 står historia om Hiskia si tid som konge. Her er også Jesaja nevnt, og noko av historia er nedskriven også hjå Jesaja. Les 2.kong 19,1ff, og Jesaja 37,1ff.

Jesaja fekk, som dei andre profetane, eit tydeleg kall frå Gud. (Jes 6,1-10).

Jesaja – boka er inndelt ganske tydeleg, og minner mykje om Bibelens inndeling. Det er 66 kapittel (same antal som bøker i Bibelen). Det er fire ganske tydelege deler i Jesaja – boka.

Del 1 er kap 1-12, og omhandler straffetaler over Herrens folk (Israel).

Del 2 er kap 13-23, som omhandlar domsord over folkeslaga rundt Israel.

Del 3 er kap 24-39, Dom og nåde.

Del 4 er kap 40-66, En ny tid.

(kap 60-66 handlar om Det komande fredsrike, heilt i slutten ståt det om en ny himmel og en ny jord, og det nye Jerusalem.. Les for eksempel Jes 65,25)

Er du observant og van med tal, legg du kanskje merke til skillet mellom kap 39 og 40, som tilsvarer skillet mellom GT og NT i Bibelen. Det er 39 bøker i GT, altså er bok nr 40 den første i NT.

 

Messiasprofetier:

Det er mange Messias - profetiar og løfter om frelse i Jesaja – boka. Her skal eg berre henvisa til nokon, slik at du kan lese og studere dei sjølv. Ikkje alle er like tydelege, og nokon krev litt bakgrunnskunnskaper for å sjåas i det rette lyset.  Her kjem dei, eg skriv dei forkorta slik: (kap, vers).  

(7, 14), (9, 1-7), (11, 1-5), (40,1-11), (42,1-9), (49,15-16), (52,13 – 53,12), (55,1-11), (59,1-3), 61,1-9).

Her er både fleire kjende skriftstader, lite kjende Messias – profetiar, andre frelsesløfter og bud om omvendelse, bekjennelse.

 

Kvifor skal me omvenda oss?

1 Joh 1,9 Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.

Dette er det enkle, men vanskelige svaret..  Gud kan ikkje lett tilgi oss om me ikkje ber han om det, det skulle vera logisk. Men er me flinke til det i det daglige? Hugsar me å gjera opp, slik at me kan få ein ny start?  Kva med vår neste då, kameratar, veninner, sysken, foreldra våre? Hugsar me å få gjort opp dei tinga som ligg og gneg i samvitet vårt?

Dette er den vanskelige delen av det å be om tilgjeving… Me likar ikkje så godt å gjera oss sjølv små, visa at me mislukkas. Men hugs at det er naudsynt likevel! Det ligg stor styrke i å vera svak…

Matt 5,23-24 Om du da bærer fram ditt offer til alteret, og der kommer i hu at din bror har grunn til å klage på deg, da la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror. Kom så og bær fram ditt offer!

Her er poenget at når me vil gjera opp med Gud, men har uoppgjorte ting med våre medmenneske, då må me ordna opp det først. Ting som ligg gøymt i oss slik kan stenge for det Gud har å gje oss, og det ynskjer jo ikkje Gud. Gud vil ha den fulle og heile førsteplassen i ditt liv, slik at du kan motta alle hans gåver.  

Les Jes 66,1-2, og sjå kor stor Gud er.. Skulle me ikkje ha den største respekt for han?

”Jorden er en skammel for mine føtter”…

Ha ein velsigna dag, ta deg tid til å lesa Bibelen!







29.03.2007 
Umulig?  
av Øyvind Vagle

Har du vært bekymret noen gang? Lurt du på hvordan i all verden du skal klare et eller annet?

Skulle jeg svart på det spørsmålet, måtte svaret vært ja. Av og til kan det være vanskelig å finne veien videre. Vi mennesker kan være nokså hjelpeløse. Vi mestrer ikke alt.

Det kan være viktige valg, eller små filleting som plager oss. Store oppgaver eller små hverdagslige ting. Det kan være en oppgave du har tatt på deg eller noe som bare forventes av deg.

Jeg satt og leste i Bibelen her en kveld - om Abraham og Sara som fikk beskjed fra Gud om at de skulle bli foreldre. De var begge gamle nok til å havne på gamlehjem om de hadde levd i dag. De hadde naturligvis vanskelig for å tru på beskjeden de fikk. Ingen blir foreldre i den alderen. Da sier Gud til Abraham:

”Hvorfor ler Sara og sier: Skal jeg virkelig føde barn når jeg er blitt så gammel? Skulle noen ting være umulig for Herren?” (1. Mos 18,13-14)

Abraham og Sara reagerer helt naturlig. De hadde ingen forutsetninger for å få barn. De hadde levd sammen et langt liv uten å få, og nå var de for gamle. Slik tenker vi mennesker. Vi har lett for å glemme hvem Gud er. Gud er allmektig. Han skapte himmelen og jorden, alt synlig og usynlig. Han skapte deg. Sjøl om du kanskje ikke har en like sentral plass i historien som Abraham og Sara, ser Gud deg og alt du tenker på – og han har ikke forandret seg siden den gang han gav Abraham og Sara en sønn.

I Bibelen min står det en henvisning til Jeremia 32,27 under verset over. Der sier Gud akkurat det samme: ”Skulle noen ting være for vanskelig for meg?” Ingen ting er umulig for Gud. Det gjaldt Abraham, og det gjelder deg. Gå til han med det du har på hjertet!

Tenk på dette folkens, alt æ muligt for Gud, å aldre je opp! Heilt amazing å ha i tankane!:)






13.03.2007 
Andakt 
av Ragnhild Auestad

Billy Graham`s datter Anne Graham, ble intervjuet på nasjonal TV i USA på "The Early Show". Jane Clayson spurte henne: "Hvordan kunne Gud tillate terrorist-angrepene på World Trade Center i New York?"

Æg fekk en mail en dag av Øyvind så æg totte va ganske goe.. Så æg tenkte æg konne legga an ud som en andakt hr...:)

Billy Graham`s datter Anne Graham, ble intervjuet på nasjonal  TV i
USA på "The Early Show". Jane Clayson spurte henne: "Hvordan kunne  Gud
tillate terrorist-angrepene på World Trade Center i New York?"


Anne Graham gav et ekstremt gjennomtenkt og innsiktsfullt svar.
Hun sa: "Jeg tror at Gud er oppriktig lei seg for dette, akkurat
slik som vi er.. Men i årevis har vi nå sagt til Gud at han skal komme seg  ut
av skolene våre, komme seg ut av regjeringene i verden og til å  komme
seg ut av vårt liv. Og når han er den gentlemann jeg tror han er,  har han
nok stilt og rolig trukket seg litt tilbake. Hvordan kan vi forvente at
Gud gir oss sin velsignelse og beskyttelse når vi befaler han å la oss være
alene?"

Jeg tror det startet da Madeleine Murray O`Hare klaget og sa hun
ikke ville ha bønn på skolene våre. Og vi sa: "GREIT."

Så var det noen som sa: "Vi skal ikke lese i Bibelen på
skolene"..... Bibelen som sier: "Du skal ikke drepe, Du skal ikke stjele, og du
skal elske din neste som deg selv. Og vi sa: "GREIT."

Så sa Dr. Benjamin Spock at vi ikke skulle straffe barna våre  når de
oppførte seg dårlig, fordi deres unge personlighet kunne ta  skade,
og vi kunne ødelegge deres selvtillit. (Dr. Spock`s sønn begikk selvmord.)
Og vi sa: "En ekspert bør vite hva han snakker om. GREIT.

Så sa noen at lærere ikke bør lære ungene disiplin når de gjør gale
ting. Skolens administrasjon sa at "Ingen voksne skal ta på en elev når
han oppfører seg dårlig, fordi vi ikke vil ha dårlig  publisitet, og vi
vil ihvertfall ikke bli saksøkt!" (Det er stor forskjell på disiplin og
juling, ydmykende tilsnakk, å slå m.m.) Og vi sa: "GREIT."

Så sa noen at våre døtre kan ta abort hvis de vil, og de trenger
ikke engang fortelle det til foreldrene. Og vi sa: "GREIT."

Så kom noen vise ledere i skolen og sa: "Siden gutter er gutter, og
de sannsynligvis vil gjøre det uansett, la oss gi dem så mange kondomer
som de ønsker, så de kan skaffe seg litt morsomme og spennende erfaringer,
uten at vi forteller foreldrene at de har fått dem på skolen.  Og vi
sa:"GREIT."

Så kom det noen viktige politikere og sa at de ikke spilte noen
rolle hva vi gjorde privat, så lenge vi gjorde jobben vår. Vi sa oss enige, og vi
sa vi ikke brydde oss om hva noen, inkludert Presidenten, gjør privat så
lenge jeg har en jobb, og økonomien går bra.

Så kom det noen andre og sa: "La oss trykke magasiner med bilder av nakne kvinner og kalle det sunnhet, en hyllest til kvinnens skjønne kropp. Og vi sa: "GREIT."

Så tok noen skrittet videre og publiserte bilder av nakne barn og
gikk enda lengre ved å gjøre dem tilgjengelig på internett.
Og vi sa: "GREIT, det er vel et ledd i menneskers frie vilje."

Så kom underholdningsindustrien og sa: "La oss lage TV-show og
filmer som fremmer egoet, vold og pervers sex. Og la oss lage musikk som
handler om drap, stoff, mord, selvmord og sataniske tema."
Og vi sa:"Det er jo bare underholdning. Ingen tar det seriøst.
GREIT.."

Nå spør vi oss selv hvorfor våre barn ikke har samvittighet, hvorfor
de ikke kan skille rett og galt, hvorfor det ikke gjør dem noe å
drepe fremmede, skolekamerater og seg selv. Sannsynligvis, hvis vi
tenker lenge og hardt nok, kan vi nok finne det ut. Det har nok med
uttrykket "vi høster som vi sår" å gjøre.

"Kjære Gud, hvorfor reddet du ikke denne lille jenta fra å bli
drept i klasserommet?"

Gud svarer:
"Kjære bekymrede student, jeg er ikke tillatt på skoler."

Det er rart hvor enkelt det er for folk å kaste Gud i søpla, og
deretter undre seg over hvorfor verden går til helvete.

Det er rart hvordan vi tror alt som står i avisene, men stiller
spørsmål ved alt bibelen sier.

Det er rart hvordan alle vil til himlen, og hevder de ikke trenger å
gjøre, tro, si eller gjøre noenting som står i Bibelen.

Det er rart hvordan noen kan si "Jeg tror på Gud", men i sitt liv
følger de Satan som, forresten, også "tror" på Gud.

Det er rart hvor raske vi er til å dømme, men vil helst ikke bli
dømt selv.

Det er rart hvordan vi kan sende tusenvis av morsome mailer, og  de
sprer seg som ild i tørt gress, men får vi en mail som handler om
Gud, tenker vi oss nøye om før vi deler den med andre.

Det er rart hvordan det frekke og vulgære får passere fritt
gjennom cyberspace, men den offentlige diskusjonen om Gud er
undertrykket i skoler og på arbeidsplasser.

Det er rart hvordan mange kristne virkelig er tent for Jesus på
søndager og på møter i kristelige sammenhenger, men er fullstendig  
usynlig resten av uka.

Det er rart, når du skal videresende denne mailen, vil du ikke
sende den
til alle på adresselista di, fordi du ikke er sikker på hva de tror
eller om de tror, eller hva de vil tro om deg når du sender den til
dem.
Det er rart hvor mye mer bekymret jeg er for hva mennesker
tenker enn for hva Gud tenker.

Anne Graham







03.03.2007 
Følg meg!  
av Øyvind Vagle

”Jesus sier til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere” (Matt 4,19)

Følg meg!

Er du en disippel? Hvis du er en kristen er du faktisk en Jesu disippel! Disippelskap er ikke for spesielt interesserte, men noe som angår alle kristne. Det går faktisk ikke an å være en kristen uten å være en disippel fordi det er to ord om den samme saken.

Ordet disippel betyr noe så enkelt som elev eller lærling. På Jesu tid var det mange læremestere som reiste rundt med disippelflokkene sine. Gjennom fellesskapet skulle disiplene bli kjent med sin mester, og ved å lytte skulle de få kunnskap om det mesteren lærte. Utad skulle disippelen også være en representant for sin mester og rekruttere nye til å bli disipler.

Jesus gikk rundt og utfordret mennesker til etterfølgelse. Det å bli kristen i dag er ikke annerledes. Jesus er ikke en himmelbillett du bare kan ha som en reiseforsikring gjennom livet. Han vil være din Mester og Herre! Tenk at du skal få følge en Mester som vil lede deg gjennom livet - og like inn i Himmelen!

Så hvordan blir du en Jesu etterfølger? Du blir det ikke bare ved å ligne andre disipler – ha de rette klærne, synge de riktige sangene eller ha de rette ordene. Disippelskap starter med kall og ærlighet. Du kan mure deg opp en vellykket fasade og sette på deg en pen kristelig maske, men hvis det ikke er liv på innsiden, blir det bare et tomt skall. Jesus led ikke for fasaden din og han døde ikke for masken din. Han døde for deg! Det innerste deg – slik du er på det aller ærligste. Et liv i etterfølgelse starter med å komme til Jesus slik som du er. En forfatter skriver det slik: ”Du må ikke være fullkommen for å kunne følge ham. Kom heller til ham, og la ham tilgi og rense deg – og gjøre deg fullkommen i Guds øyne. Det er mye enklere – og resultatet er mye bedre enn ved at du strever selv”.

Etterfølgelse koster! Jesus sier: ”Den som vil følge meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg” (Matt 16,24). Bibelen forteller oss at et ja til Jesus må bety et nei til å ha seg selv som sentrum og sjef i livet. Slik som disiplene på Jesu tid ivrig fulgte Jesus – hørte ham og så på ham – skal vi også søke det personlige Jesus-livet. Han vil la seg finne av den som søker ham av hele sitt hjerte. Hvis du kjenner at Jesus kaller deg til å følge seg, må du ikke drøye med å ta steget. Ikke basér deg på å surfe gjennom livet som en lunken disippel. Bli seriøs – søk Jesus og bli tent av ham! Ditt kall er å følge Jesus, så vil han ta ansvar for alt det andre. Han vil lede og utruste deg til oppgavene som ligger foran.






16.12.2006 
En mektig konge 
av Ragnhild Auestad

"Han skal kalles …Veldig Gud" (Jes 9,6). I den prisbelønnede filmen Schindlers liste er det en scene hvor det foregår en samtale mellom Oscar Schindler og kommandanten i konsentrasjonsleiren. Emnet for samtalen er makt. Fra sin balkong utøvde kommandanten sin makt som nazioffiser ved å skyte på vilkårlige jødiske fanger som beveget seg under balkongen. Schindler fortalte ham at en virkelig maktutøvelse består i å være i stand til å drepe uten å gjøre det.

 Jesajas beskrivelse av Messias som "Veldig Gud" minner oss om at Jesus har all makt. Det var denne allmakten som skapte verden, og det er den samme allmakten som en gang skal gjøre en ende på denne verden. Ved sin allmakt hersker vår konge over hele universet og styrer hele historiens gang. Messias’ makt er absolutt.

Vi vet ut fra Bibelen at Gud hater synd, hater syndere og fordømmer syndere til helvetet. Tanken på å måtte møte denne ødeleggende makten er fryktelig. Og husk at det er Jesus som har denne makten. Om han hadde ønsket, hadde han enkelt kunne knuse oss på et øyeblikk – og han hadde ikke behøvd et gevær for å gjøre det.

I stedet for å bruke denne allmakten mot oss, lovet Messias å bruke den til vårt beste. Ja, Jesus hevdet virkelig at han hadde makten til å ødelegge himmel og jord. Vi skal se "Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet" (Mark 13,26). Men vi har også sett Menneskesønnen på korset i det han overgir sitt liv som et svakt, syndig menneske. Han hadde makten, eller autoriteten, til å gi sitt liv, og han hadde makten til å ta det tilbake (Joh 10,18). Han har også makten til å tilgi synder (Matt 9,6).

I julen som ligger foran oss, skal vi på ny feire fødselen til han som profeten kaller "Veldig Gud". Og vi kan gjøre det med stor trøst. Jesus kunne ha brukt sin allmakt til å knuse oss på grunn av våre synder. I stedet elsket han oss og gav sitt liv for oss. Han tilgir oss av bare nåde. Når han en gang kommer tilbake, skal han ødelegge denne verden, og alle vantro skal skjelve for hans store makt – men han skal ikke knuse oss. I stedet skal han ved sin allmakt kalle oss ut av gravene våre, gi oss herliggjorte legemer og føre oss inn i sitt evige rike. Han er Veldig Gud!

Et barn er oss født! Dette barnet er den allmektige, veldige Gud. Dette barnet er vår konge. Det er en konge som har all makt, også makten til å tilgi synd. Hvilken konge vi har!

Kjære Jesus, mine synder får meg til å skjelve når jeg tenker på din hellighet og allmakt. Hjelp meg til å finne trøst, glede og frimodighet i din tilgivelse. Fyll meg med vissheten om at du har makt til å gi meg evig liv. Amen.







28.11.2006 
En Trofast Hjelper 
av Øyvind Vagle

Lesning: Salme 13, 1-6 Men jeg setter min lit til din trofasthet, mitt hjerte skal juble over din frelse. Jeg vil synge for Herren, for han har gjort vel imot meg. (Salme 13,6)

Når man har fått trøbbel med bilen og står der i veikanten uten å komme videre, blir det lettelse og glede når hjelpen er raskt på plass så det kan bli mulig å fortsette reisen. I våre dager ringer man vanligvis til et bilbergingsselskap som kommer oss til unnsetning så snart de kan ettersom det er dette de er betalt for å gjøre. Dersom vi heller stoler på at tilfeldig forbipasserende bilister skal forbarme seg over oss, er det nokså uvisst om vi blir hjulpet.

I Davids liv kunne det nok ofte virke som om det ikke var noen redning eller hjelp å få, som om Gud helt hadde glemt ham. Han ble jaget av kong Saul som en forbryter. Hans egen sønn Absalom forsøkte senere å rive til seg kongedømmet med makt. "Hvor lenge skal fienden ha overmakten?" spurte han engstelig og sukkende. "Se hit og svar meg, Herre, min Gud!"

Selv om det til tider virket som om Gud ikke ville hjelpe, søkte David likevel hjelp hos Gud. I all nød og fare stolte han fullt på Herren at han både kunne og ville hjelpe. For bare hos Gud fant David nåde igjen og igjen. I sin store nåde hadde Gud til og med tilgitt ham for ekteskapsbrudd og mord. Hvem andre kunne hjelpe om ikke en så nådig Gud?

Som David har også vi fått erfare at Gud er en trofast hjelper. Han viser oss aldri fra seg når vi søker hjelp hos ham. Vår synd og skyld har han tatt langt bort fra oss. Gjennom ord og sakramenter forsikrer han at tilgivelsen gjelder nettopp oss. Fra Guds hus får vi gå glade ut til det daglige livet, juble og synge for Herren, vitne om ham og leve for ham, og slik fortelle videre om hvordan han alltid har gjort så vel imot oss.

Herre, du glemmer meg ikke i min nød. Du er trofast, du ser hva jeg strever med og vil gjerne hjelpe meg. Jeg vil glede meg over dette, og lovprise deg. Amen.







11.10.2006 
Fadervår 
av Øyvind Vagle



Fadervår

Kan du Fadervår? Som et uttrykk for et eget ønske om at Guds vilje skal skje i ditt eget liv og på jorden?
Kan du Fadervår? Som et uttrykk for et eget ønske om at Guds vilje skal skje i ditt eget liv og på jorden?
Eller sier ditt liv, dine prioriteringer og ønsker egentlig noe annet?
Noe a la:

Fader vår, hvor er du?
La ditt navn holde seg populært,
men finnes det egentlig et rike av en annen verden?
La din vilje skje i himmelen og min på jorden.
Gi meg mer (helst penger).
Fri oss fra all skyldfølelse.
Led oss inn i spennende fristelser.
La intet vondt komme i min vei,
men gi meg prestisje, makt og ære.
Enig?

Dette er ingen bønn. Innholdet kan best karakteriseres med ordene tvil, egoisme, lite ærefrykt for Gud, kjærlighet til deg selv og synden. Alt er konsentrert om deg selv og dine behov. Du er opphøyd til gud, og Gud i himmelen er redusert til din tjener.

Disiplene bad Jesus lære dem å be. Da lærte han dem ”Fadervår”:

Fader vår, du som er i himmelen.
La ditt navn holdes hellig.
La ditt rike komme.
La din vilje skje på jorden som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.
Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.

Legg merke til at Jesus ikke satte fokus på bønnestilling, bønnetider, stemmebruk opplevelser eller lignende. Jesus satte fokus på innhold.

Disiplene lærte en bønn som opphøyer Gud og hans hellighet. I denne bønnen ser vi gudstilbedelse og overgivelse i Guds sterke hånd i stedet for egoisme. En bønn som preges av fellesskapsbønner og tilgivelse fra synd både hos Gud og mennesker. I tillegg lærer bønnen oss å ta avstand fra fristelser, synd og det onde.

Ber du Fadervår?
Det fadervår som Jesus lærte disiplene?
Kanskje du må si til Jesus som disiplene sa; Herre, lær oss å be!






03.10.2006 
”Pengene eller livet…?” 
av Øyvind Vagle



”Pengene eller livet…?”

”Livsforsikring, tenk om det fantes noe slikt, akkurat som bilforsikring: Hei! Livet mitt er ødelagt! Kan noen komme å fikse det?! Nei- dødskonsekvensforsikring er det. Hvordan kan jeg gjøre konsekvensene for døden så små som mulig…”

Reklamen ruller over tv-skjermen flere ganger i uken. Du har sikkert sett den du også. Det skriker inne i meg hver gang jeg ser den gamle skjeggete mannen stå og rope dette budskapet oppe i den grønnkledde lia. Realiteten er en helt annen.

Det finns nemlig ett valg vi tar, som får avgjørende konsekvenser både for livet, døden og livet etter døden. Samme hvor mye vi prøver, er det ingenting vi kan gjøre for at konsekvensene skal bli så små som mulig. Og en ting er hvertfall helt sikkert: Det handler ikke om penger! Selv om reklamen igjen og igjen prøver å fortelle oss noe annet -og spør hva pengene har gjort for oss i det siste.

Men ikke fortvil. Det finns en fulldekkende livsforsikring, i ordets rette forstand. Den har en annen har betalt og gjort opp for, til og med før du har havnet i uføre! Når du signerer den forsikringskontrakten er det ingen screening av verken fysisk eller økonomisk yteevne. Du signerer bare på at pakken er mottatt. Den allmektige budbilsjåføren bringer gaven helt til døren. Frelseren, Jesus Kristus står på trappen, og vil inn...

Hvis vi går noen tusen år tilbake i tid, ser jeg for meg de tre store; Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd sitte i dype samtaler. Sannsynligvis visste de svaret allerede på forhånd alle tre, for her måtte de gjøre noe for at det mest dyrebare i skaperverket ikke skulle gå evig fortapt. Ansvarsfordelingen er klar. Den treenige Gud går til aksjon. Jesus plukker sandalene ned fra hyllen. Slik ble Ord så mye mer enn bare snakk, slik som det ofte blir med meg og deg. ” I begynnelsen var Ordet, og ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud…Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.” Gud ble menneske med kjøtt og blod. Blod som aldri slutter å renne.

”Men alle de som tok imot Ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.” 






02.05.2006 
Engasjement 
av Øyvind Vagle

Salt! Er det eit krydder? Det gjer iallefall smak i maten. Og det forhindrer forråtnelse....

Eg har tenkt ein del på dette verset:

"Dere er jordens salt. Men om saltet misser sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten å kastes ut og tråkkes ned av menneskene."
Matt. 5,13
 
Me som er kristne er jo jordas salt. Men kva betyr det? Kva er saltet sin funksjon? Slik eg ser det så har saltet iallefall to funksjoner:
1. Det vert brukt for å forhindre forråtnelse i mat
2. Det vert brukt for å gje maten smak
 
Og slik eg ser det, så betyr vel det at me kristne skal forhindre forråtnelse og gje smak. Men korleis gjer me det? Eg trur at me som er kristne skal ha ein livsførsel som er annerledes enn verdens livsførsel. Me skal leve etter Jesu ord, og dersom me gjer det så vil me automatisk vera med på å forhindre forråtnelse i verda. Og er det noko som virkeleg trengs for tida, så er det nettopp det. Me ser kvar dag på nyhetene om krig, kriminalitet, bombing, drap, fattigdom ,sult osv. Me som er kristne vert ikkje "arbeidsledige" med det første!
 
MEN, saltet gjer ingen nytte så lenge det er i saltbøssa! Det må ut av saltbøssa, og i maten. Slik er det også med oss kristne. Eg har tenkt litt på min eigen situasjon i det siste. Kanskje eg er for mykje oppi saltbøssa. Kanskje ungdomslaget, bibelgruppa, bønnegruppa og alle dei tusen andre tinga eg er med på, er mi saltbøsse?!
Selfølgeleg så er ungdomslaget, bibelgruppe og bønnegruppe veldig bra ting, som eg absolutt bør vera med på blant anna for å ha fellesskap med andre kristne og for å få påfyll. Men er det slik med meg at eg alltid er i saltbøssa, og aldri kjem meg ut av den?
 
"Men om saltet misser sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten å kastes ut og tråkkes ned av menneskene." står det i matteus 5,13.
 
Det Jesus seier her er virkeleg ord til ettertanke. Eg må ut av saltbøssa, og det litt raskt.
 
I forbindelse med det har eg også tenkt på at det er enormt viktig at me som er kristne er synlege i samfunnet vårt. Me har så lett for å tenke "å fy og fysj" om ting, utan å gjera noko med det. Me må la vår røyst høyrast! Me må løfta fram Mesterens ord, i alle saker. Samfunnet me lever i, i dag, vert stadig meir "forvrengt". Dersom ikkje me som er kristne seier ifrå at "nok er nok" eller at "slik vil me ikkje ha det", kven skal då sei ifrå? Me må ikkje sitta på gjerdet og vera tilskuarar, men tørre å seia ifrå korleis me (og Jesus) vil ha det.
 
ENGASJEMENT etterlyses!
 






06.12.2005 
NEI til religion, JA til Jesus! 
av Øyvind Vagle

Kæ æ dette for noge greie?

Nei til religion, Ja til Jesus. Å vera kristen er ingen religion men eit forhold til ein levande person.

Hæææ? Korleis kan eg seia noko sånt? Sjekk ut dette:

I ein religion er ein nødt til å utføre visse handlingar/gjerninger for å oppnå noko spesielt feks frelse. Ein må gjera seg fortjent til "premien". Ein må prestere, gjere sitt beste, og dei som ikkje klarer det vert straffa på ein eller anna måte, feks ved helvete (islam) eller ved ein lågare kaste (hinduismen).

Nettopp denne tankegangen er det så mange som også har overført til det å vera kristen. Men faktisk så er "spelereglane" for det å vera kristen heilt motsatt av det som kjenneteiknar ein religion.

- Ein kan aldri gjera seg fortjent til frelse. Kristne treng ikkje be fem gonger til dagen eller ete bare grønnsaker. Ein kan aldri oppnå frelse på eigenhand, fordi "av nåde er de frelste ved tru, det er ikkje dykkar eige verk så ingen skal rosa seg." (Ef. 2,8) Ein treng berre tru. Fortida har ingenting å seia så lenge ein er frelst, fordi då er ein ein tilgjeven syndar. (REVOLUSJONERANDE)

Religionstenkninga heng igjen hos mange kristne ennå. Men om du går i kyrkja kvar søndag eller om du bare går på julaften, så har det ingenting å seia for om du kjem til himmelen eller ikkje.

Hmm...då kan eg jo bara leva eit heilt vilt liv samtidig som eg trur, så er alt i orden? NEI, fordi: i bibelen står det at ei tru utan gjerninger er ei død tru (Jak. 2,17). Og ein anna plass står det at me ikkje bare må vera ordets hører men også ordets gjører, så me ikkje dårar oss sjølve (Jak. 1,22). MEN, då må ein plutseleg gjera noko alikevel, er ikkje dette sjølvmotsigande? NEI, fordi: det er i bunn og grunn bare trua som kan frelse. Men gjerningar kjem som eit resultat av trua. Går det an å TRU på Jesus utan at det får konsekvensar for livet og levemåten? Eg trur ikkje det. Med munnen bekjenner ein og med hjertet trur ein. Det går an å bekjenne trua med munnen utan at ein trur i hjertet. Men, Gud ser til hjertet ditt. Det er viktig at trua ikkje bare sit i hovudet, men at den synker ned i hjertet og slår rot.

Ein som trur i hjertet sitt er IKKJE perfekt, men ein som trur i hjertet sitt er ein som ønsker å leva etter Guds vilje. MEN, her må me kristne passe oss, fordi me er eksperter på å dømme andres oppførsel og levemåte. Me ser raskt flisa i andres auge, men bjelken i vårt eiget vert me ikkje vàr.

"For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste han fra de døde, da skal du bli frelst. For med hjertet tror en til rettferdighet og med munnen bekjenner en til frelse."  (Rom. 10, 9-10)

 







03.12.2005 
Hvordan få et MAXimalt kristenliv? 
av Øyvind Vagle

På mange kristne gravsteiner kunne det ha stått; ”død 2005, gravlagt 2070”. Mange kristne er kristne, tror på Gud, er på vei til himmelen, men lever et utrolig kjedelig, forutsigbart, sløvt liv…

 

Har du vært en kristen i noen år, og syns at livet er kjipt, at utviklingen i kristenlivet har stoppet, og alt føles rimelig bad? Vel, du er ikke alene. Mange kristne går rundt (tror jeg) og har det på samme måte…

Statistisk, så dør 10 av 10 mennesker, ingen bombe det kanskje, men det som er spørsmålet er; hvor mange har egentlig levd?! 

På mange kristne gravsteiner kunne det ha stått; ”død 2005, gravlagt 2070”. Mange kristne er kristne, tror på Gud, er på vei til himmelen, men lever et utrolig kjedelig, forutsigbart, sløvt liv… Jesus sier; ”Jeg er LIVET, ikke døden, men livet!” Vi som kristne burde være de mest livsglade og pasjonsfulle mennesker som er på planeten Jorden!

Vi er ikke kalt til å bare eksistere, holde tritt, gjøre det beste ut av situasjonen før vi begraves, og kommer til himmelen, Njet, i Romerne 10:10 står det; ”Jeg (Jesus) har kommet for at dere skal ha liv, og liv i overflod…”

Jesus vil at vi skal få del i livet som Han har for oss også i denne delen av evigheten… Han vil at Kristenlivet skal være et spennende liv som stadig er i vekst!

Henge du på?

Bra, bli med litt til…

For det første; å være en kristen, er i grunnen å ligne Kristus – (ser du linken; kristen og Kristus.) ;-)

Jesus sa i sin bønn; ”Jeg ber ikke om at Du skal ta dem ut av verden, men at Du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, slik som Jeg ikke er av verden.” (Joh. 17:15- 16)

DVS. som kristne skal vi være i verden, men ikke være lik verden, for vi er ikke av denne verden… Jesus oppfordrer oss til å være annerledes – tydelige, stolte av hvor vi kommer fra og hvem vi tilhører.

En kineser som jeg traff i Asia en gang sa til meg; ”I Kina blir du ikke reknet som en ordentlig kristen om du ikke er klar for å dø for Jesus…” I Kina er det nemlig slik at tusen på tusen av kinesere blir drept på de grusomste måter hvert år for at de bekjenner Jesus som sin frelser.

Målet for kommunismen som styrer Kina, er at de tror gjennom tortur og massedrap av kristne skal de få utslette kristendommen, men resultatet er at evangeliet går fram i Kina som aldri før!

Hvorfor? Fordi alternativet for de kristne er å benekte troen sin, og da vil de heller dø! 

I Norge har vi det heldigvis ikke på samme måten. Men selv om vi ikke risikerer døden ved å fortelle andre om Jesus, så er dessverre trenden blant Norske unge at de ikke våger å stikke seg frem og fortelle andre om Jesus. De holder seg anonymt i bakgrunnen og håper at ingen merker noe.

Hvorfor er det slik?

Kulturen i vårt land er dessverre slik at ingen skal stikke seg ut, være annerledes være noe annet enn normen… men dette er jo totalt feil. La oss igjen lese fra Johannes 17. Bønnen til Jesus; ”De er ikke av verden, slik som ikke Jeg er av verden.”

Jesus sier heilt klart her at vi ikke skal være lik denne verden som vi lever i, gå på kompromisser med Gud. Men våge å stikke oss ut! Våge å være annerledes. Jeg tror at Bibelen er oppskrifta til et enormt spennende liv, og for å få dette livet så må vi våge å følge oppskrifta, våge å være annerledes!

Ikke tenk; ”hvor lite kristen kan jeg være, men allikevel komme til himmelen…” Denne holdningen garanterer eg kommer til å ende med et kanon kjedelig kristen liv uten noe spenning! Lev heller på den andre kanten, lev for Jesus!

En annen ting som også Jesus seier, det er at vi skal være vitner for Ham. La oss lese det som står i Matt 28. Han sa til sine disipler (oss) ”Gå ut og gjør alle folkeslag til mine disipler.”

Eller; ”Gå til alle og fortell om meg, slik at alle kan bli kjent med meg og bli etterfølgere slik som dere er” (Håkons frie oversettelse)

Hvorfor er dette så viktig?

Fordi Jesus sier at ”alle som tror på han ikke skal gå fortapt, men ha evig liv! 

Vi må ut og fortelle om Jesus slik at alle skal få høre og få en sjanse til å ta imot frelsen som Jesus har. 

Ta en risk, fortell dine venner om Jesus.

Det komme nok til å svi, men det blir en hærlige følelse etterpå, når folk forstår at du lever for noe større en deg selv…

Dette blir en typisk vinn/vinn situasjon, vennene dine får høre om Jesus, og du får et kanon spennende liv.

Et siste som kan være veldig lurt, for å få et maximalt liv med Jesus er faktisk det å spenne tid med Han!

Han har ENORMT mye kult å vise deg, men hvordan kan Han vise deg det om du ikke gidder å tilbringe tid i sammen med Han?

1Kor 1:9 seier at vi er kalt til å ha samfunn med Jesus.

Gjennom bibellesning og bønn, får du bli kjent med Jesus. Du vil også se at Han vil alltid være med deg, som din beste kompis. Han vil aldri stikke i fra deg! Og best av alt, du vil få et spennende og livlig liv – prøv det.

Broderhilsen;

Håkon.

 

(Andakten er skrevet av Håkon Vestersjø, ungdomsleder i Klippen, Sandnes)

 

 

 







22.09.2005 
Ørkenvandring 
av Øyvind Vagle

Nå sga me jær et lide ekspriment. Læs dettan å brog fantasien.

 

Sjå føre dæg at du går i enn ørken, dæ æ sand – sand – å bara sand å sjå….  Varmt æ dæ, du svette så enn elg.  Du æ tyste, du æ svolten.  Du he våre i ørkenen så lenge at klænå dine bære præg av dæ, fodle i sand å heilt udsletne.  Den ”kjolen” du tog på når du begynte å gå æ heilt fillite i endane, å skonå du enn gång hadde he forsvonne.  Du konne sååååå tenka dæg å få litt hjelp, et heilkopter hadde ikkje våre feil.  I dæ minsta så konne du fått ringt nogen, men mobilen æ dæ kje dekning på.   Så ser du enn oase, en plass mæ vatn, ei palma, enn kamel så kan bæra dæg viare, enn plass kor du kan kvila litt i skyggen.  Men krise!!!  Dæ va bara enn loftspeiling.

 

Ørkenen æ et belede på live, av å te så æ live så enn ørken.  Follt i sand, tongt å gå, varmt, slidsomt å bara stress.  Me varte heilt udkjørte, svoltne, tysste me lengte itte noge.  Me savne jedna enn plass å få slappa av, bara få ikkje måtta je noge sjøl.  Kun kosa okke.  Å mest av alt så sakne me jedna at nogen ser okke. Ser at me æ sletne, at me he dæ tongt.

 

Dæ æ enn så ser, dæ æ enn så vett koss me he dæ.  Dæ æ enn så he våre der.  Å dæ æ enn så kan je okke kvila å mad.  Å dæ utruliga oppe i dæ heila æ at dettan æ same mannen.  Dæ æ Jesus. 

 

Matt 11;28 ” Kom til meg, alle de som slit og har tungt å bera; eg vil gje dykk kvile!

Joh 6;35 ” Eg er livsens brød. Den som kjem til meg, skal ikkje svelta, og den som trur på meg, skal aldri tyrsta.

 

Å vær kristen vil ikkje sei at live aldrigt æ tongt å gå, men me he enn plass å få kåma te å fortella koss live egentlig æ.  Enn så vett koss dæ æ å leva. 

 

 

Jesus!

Du vett koss live æ.

Du vett kor tungt dæ kan vær å leva.

Du vett kor lett dæ kan vær å leva.

Æg ber dæg om at du ska vær mæ.

Både i di tonge å i di lette dagene.

Takk for alt du he jort for mæg.

Amen!

 

 

 

(Andakten er skreven av Turid Boganes)







18.07.2005 
et ekte gratistibud 
av Øyvind Vagle

I dag er det ikke ofte du får noe gratis. Nå for tida koster det meste penger, og hvis du får noe gratis er det som regel noe lureri med det, sånn at du ender opp med å betale uansett. Men det er ikke bare i våre dager at folk blir lurt av gratistilbud, det skjedde før også.

Jesus fikk faktisk også et gratistilbud en gang, men han avslo:

Matt 4:8-10
Igjen tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet.
Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg.
Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.
Jesus ville ikke la seg lure av Satan til å kjøpe verden ved å tilbe ham. Han ville kjøpe verden med sitt eget blod, slik at det aldri ville bli tvil om hvem som eide den.

Har du noen gang fått en billett til en kjempestor fornøyelsespark eller en megakul konsert helt gratis? Det er uhyre sjelden at noe sånt skjer, hvertfall er det sjeldent at tilbudet er ekte. Men du får et slik gratistilbud! Det er ikke en billett til Tusenfryd eller Liseberg det er snakk om. Nei, det er mye bedre enn som så. De billetten som blir tilbudt deg helt gratis er billetten til himmelen!

Jesus tok ikke imot gratistilbudet av Satan, men døde på et kors slik at han skulle få gi akkurat deg noe helt gratis: En billett til himmelen. Og den er din, alt du trenger å gjøre er å tro. Ta imot tilbudet her og nå, ganske enkelt ved å si ja til Jesus! Da trenger du aldri mer å bekymre deg over evigheten.

Kjære Jesus!
Tusen takk for at du gir meg dette tilbudet!
Jeg vil gjerne være med deg til himmelen når den tiden kommer.
Hjelp meg å være vennen din gjennom resten av livet.
Takk for at jeg får være ditt barn, og for at du elsker meg mer enn jeg kan forstå.
Takk for at du vil være sammen med meg etter at jeg er død også.
Hjelp meg til å forstå alle tingene ved deg som jeg ikke skjønner.
Amen.







18.07.2005 
Hva er misjon? 
av Øyvind Vagle

Er det noe som angår meg? Misjon er et skummelt ord. Da jeg slo opp i en ordbok i dag stod det: latinsk ord, oppdrag, verv; omvendelse arbeid, institusjon som driver religiøst arbeid. Ble ordet mindre skremmende nå?

Håper det, fordi jeg håper at dere som går i ungdomslaget (og alle andre) nå vil bli med på å ta en utfordring!  Jesus har gitt oss en kjempe utfordring i Matt 28; 16-20 ”Men de elleve disiplene drog til det fjellet i Galilea hvor Jesus hadde satt dem stevne. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilbad ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn  og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»”  Vil dere bli med på verdens størst utfordring som noen gang er gitt?  Å føre så mange mennesker til Jesus som vi bare kan?  Dersom du er interessert kan du fortsette å lese, dersom du mener dette ikke er noe for deg bør du allikevel fortsette å lese.  J

 Da jeg var 15 år fikk var jeg redd for å fortelle andre om min tro, og jeg var redd for å stå frem med de gaver som jeg følte Gud hadde gitt meg.  Da kom en forstander til meg og fortalte om Timoteus.  Gutten var sannsynligvis bare en 15-16 år da han først fikk utfordringen om å tale for folk, etter hvert ble han forstander i en menighet, og han var nok rundt 20 da det skjedde.  Paulus var den som gav Timoteus utfordringen til å tale og være forstander.  Paulus skrev brev til Timoteus for å hjelpe han i hans arbeid og dette skrev han i 1.Tim 4;12-16 ” La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og gjerning, i kjærlighet, troskap og renhet. Inntil jeg kommer, skal du særlig ta deg av skriftlesningen, forkynnelsen og undervisningen. Forsøm ikke den nådegave som er i deg, den du fikk på grunnlag av profetiske ord, da de eldstes råd la sine hender på deg. Ta deg av alt dette, lev i det, så alle kan se at du gjør fremskritt.  Gi akt på deg selv og din gjerning som lærer. Fortsett med dette! For når du gjør det, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.”  Kanskje litt vanskelig og forstå, men essensen er at du ikke skal tenke at du er for liten til å gjøre noe for Gud, og ikke bry deg om at de som er eldre enn deg sier at du er for ung.  Du kan faktisk være et forbilde for de som er eldre enn deg selv om du er yngst.

En annen ting jeg mener er viktig for å føre personer til Jesus er omsorg og omtanke for andre personer.  Jeg mener, og det er noe som jeg har erfart også, at en ikke kan føre noen til frelse uten at de har noen som er kristne rundt seg.  Snakk med de som kommer på ungdomslaget, be med deg noen fra skolen til Åbe Hus og til ungdomslaget.  Vær enn kompis, still opp for de som kanskje ikke har det så lett og ikke minst bry deg om de som er rundt deg.  Enten var det Luther, Frans av Assisi eller en annen viktig person i kirkehistorien som har sagt; ”Forkynn alltid, om nødvendig bruk ord.”  Det vil si at vi skal bruke våre gjerninger til å vise andre hvem Jesus var og er.  En utfordring men tenkt over det og lurer du fortsatt så kan du sende en mail så kan jeg utdype det mer for deg, mailadressen er habogan@online.no   Noen av dere går med WWJD på armen, hvordan ville Jesus vært ovenfor andre mennesker som ikke er kristne?

Et siste tips er: BØNN.  Be for de som ikke er kristne i klassen, familien, venner og andre som du vet ikke er kristne.  Be om at Gud må bruke deg eller at han må sende andre som kan vitne for disse.  Gud hører alle bønner som blir bedt!  Og Gud ønsker at alle skal bli frelst.

Du føler kanskje nå at alt dette avhenger av deg, men du er kun et redskap for Gud.  Han vil ikke presse deg, og du er kanskje ikke den som har andakter, men du er kanskje den som mikser lys, rydder eller lager mat.  Eller kanskje du er den som er flink med å styre penger.  Still deg selv spørsmålet; Hva kan jeg gjøre for Gud?  Da driver du misjon!  Gud trenger deg for at vi skal klare å oppfylle den største utfordringen som noen gang er gitt.!!!!  Lykke til!

 4.Mos 6;24-25 ” Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! 26 Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!







18.07.2005 
Regnestykket 
av Øyvind Vagle

Det var en gagn en gutt på rundt 10 år som satt hjemme. Han kom på alt han hadde gjort for moren, så han skrev en regning:

Båret ved:        1 kr

Handlet:           1 kr

Støvsuget:        1 kr

Vasket opp:     1 kr

Dekket bord:   1 kr
Til sammen:      5 kr

Dette skrev han på en lapp og la på bordet da han gikk på skolen.  Da han kom hjem lå det 5 kr på bordet.  Ved siden av lå det en lapp som moren hadde skrevet.

Pleie ved sykdom:        0 kr

Trygt hjem:                  0 kr

God oppvekst:             0 kr
Til sammen:                  0 kr

Dette kan være et bilde på oss og Gud.  Vi krever lønn av Gud for at vi synger på møter, har åpning, taler, vitner for andre med mer.  Men Gud krever ingen ting tilbake, vi får alt gratis av Gud!  Gud er jammen god!

 

Helser med Efeserne 2;8; ” For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.”