Kan du Fadervår? Som et uttrykk for et eget ønske om at Guds vilje skal skje i ditt eget liv og på jorden?
Eller sier ditt liv, dine prioriteringer og ønsker egentlig noe annet?
Noe a la:

Fader vår, hvor er du?
La ditt navn holde seg populært,
men finnes det egentlig et rike av en annen verden?
La din vilje skje i himmelen og min på jorden.
Gi meg mer (helst penger).
Fri oss fra all skyldfølelse.
Led oss inn i spennende fristelser.
La intet vondt komme i min vei,
men gi meg prestisje, makt og ære.
Enig?

Dette er ingen bønn. Innholdet kan best karakteriseres med ordene tvil, egoisme, lite ærefrykt for Gud, kjærlighet til deg selv og synden. Alt er konsentrert om deg selv og dine behov. Du er opphøyd til gud, og Gud i himmelen er redusert til din tjener.

Disiplene bad Jesus lære dem å be. Da lærte han dem ”Fadervår”:

Fader vår, du som er i himmelen.
La ditt navn holdes hellig.
La ditt rike komme.
La din vilje skje på jorden som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.
Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.

Legg merke til at Jesus ikke satte fokus på bønnestilling, bønnetider, stemmebruk opplevelser eller lignende. Jesus satte fokus på innhold.

Disiplene lærte en bønn som opphøyer Gud og hans hellighet. I denne bønnen ser vi gudstilbedelse og overgivelse i Guds sterke hånd i stedet for egoisme. En bønn som preges av fellesskapsbønner og tilgivelse fra synd både hos Gud og mennesker. I tillegg lærer bønnen oss å ta avstand fra fristelser, synd og det onde.

Ber du Fadervår?
Det fadervår som Jesus lærte disiplene?
Kanskje du må si til Jesus som disiplene sa; Herre, lær oss å be!