Stephan gikk inn i heisen, trykket på 1 og begynte på den 103 etasjer lange turen ned. For å få tida til å gå, skar han grimaser til seg selv i speilet.

Plutselig bråstanset heisen med en skrikende lyd. Stephan kjente at hjertet hoppet opp i halsen. "Hva er det som skjer?" tenkte han. Dørene åpnet seg ikke, og på panelet lyste både 44 og 43. "Jeg sitter fast!" sa han høyt. Frenetisk begynte han å trykke på knapper, men ingenting hendte. Han prøvde nødtelefonen, men den var død. Og som om ikke situasjonen var dyster nok, gikk lyset også. Det var så mørkt at han ikke kunne se sitt eget speilbilde. Stephan var innestengt og helt alene. Det fantes ingen vei ut. Og der satt han ha og grublet over sin skjebne - i timesvis, føltes det som. Var det noen som visste at han var her? Kom heisen il å starte ighen, eller kom den til å rase 43 etasjer net og krasje i betongen?
Endelig, uten noe forvarsel begynte heisen å bevege seg igjen, helt normalt. Stephen reiste seg og snydde seg nit dlrebe, Da de åpnet seg, stormet han ut og kysset gulvet, overlykkelig over å være i live.

En stund trodde Stephan at han var i alvorlige vanskeligheter. Noen ganger befinner du deg også i situasjoner som du tror det ikke finnes noen vei ut av. I dagens avsnitt er Jesus død. Det er dagen etter korsfestelsen, og liket ligger i graven som er stengt av en diger stein. Ingen kan komme inn, ingen kan komme ut. For sikkerhets skyld har vaktene forseglet steinen også - alle som måtte finne på å tukle med den , skal vite at det vil få alvorlige følger.
Det er ingen vei ut for Jesus, ser det ut som.
En gang i mellom føler du kanskje du sitter i ei smørje det er umulig og komme  ut av. Ansiktet ditt er fullt av kviser, og hver dag tyter det fram enda en. Karakterene dine blir stadig dårligere, selv om du jobber aldri så mye. Minnene fra en dang du ble misbrukt forfølger deg, gir deg marerit og irrasjonell frykt. Du har aldri penger nok tl å kjøpe det mest nødvendige engang. Hva skal du gjøre i slike tilsynelatende håpløse situasjoner? Vente. Være stille. Være tålmodig. Selv om det er mørkt inne og bevæpnede vakter utenfor, vil Gud befri deg i sin time. La Ham fjerne steinen som sperrer veien for deg.

Dette stykket er tatt fra andaktsboken "WWJD", Uke 51, dag 1.